Atferden til firbente kan være problematisk å hanskes med for noen og enhver. NAS har bestilt en kursserie fra Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet. Siden 2007 har de igangsatt en serie etterutdanningskurs, med sikte på å utdanne atferdskonsulenter som kan hjelpe hunder og katter og familiene deres. De første atferdskonsulentene ble ferdig i 2013, men enda er det mulig å melde seg på. Den pågående kursserien fra 2014 er inneholder tema om hest som sports-og familiedyr, i tillegg til hund og katt.
Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet
(NMBU) tilbyr kursserien innen atferd på hund, katt og hest.
En av prosjektmedarbeiderne er Gry Eskeland, som er veterinær med mastergrad i atferdskonsultasjon på selskapsdyr.
I samarbeid med professor Bjarne Braastad ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved UMB, har hun utviklet studietilbudet.
NAS ønsker å bidra til at vi får en seriøs bransje med mange gode tilbydere, og der de som etterspør bransjens tjenester gis forutsigbarhet når det gjelder faglig kompetanse.
I dag har vi mange tilbud om hjelp innenfor området atferd, – spesielt på hundesiden. Det finnes mange «atferdsterapeuter», «atferdskonsulenter» og «problemhund-utredere». Imidlertid er ingen av disse titlene beskyttet tittel, så enhver står fritt til å bruke dem. En sertifiseringsordning vil være et første skritt til å gi kundene en garanti for en viss faglig kompetanse.
Vi hadde ønsket oss et heltids- eller deltids- masterstudium, men begynner nå med en kursserie etterutdanningskurs med totalt 30 studiepoeng i første omgang. Hvis interessen er stor, vil dette forhåpentligvis bli videreført som et masterstudium. Et lignende opplegg som det vi setter i gang, har i flere år vært prøvd ut i Southampton i England, med stor suksess, forteller Eskeland.
Hun fortsetter med å understreke at kompetanse er mye rart og at de definerer det forskjellig i forskjellige sammenhenger. -Realkompetanse, altså den erfaringsbaserte kompetansen en får ved å holde dyr og trene dyr, er viktig, men like viktig er den formelle kompetansen. Er du selvlært, har verken du eller omgivelsene noen garanti for at kompetansen din er tilstrekkelig. Det å ta en eksamen kan være fint for å bekrefte for seg selv hva en kan og ikke kan. Dette studiet kan altså være positivt både for hver enkelt student, men hovedpoenget er å forsikre at omgivelsene vet at dyrevelferd og menneskevelferd blir ivaretatt når de som kunder henvender seg til en atferdskonsulent.
Målsettingen med kursene er at alle skal lære mye, uansett erfaringsbakgrunn. I de siste ti årene har det vært stor utvikling innen forskning på hund- og katteatferd, og mye av dette vil bli presentert i løpet av kursserien.
Man trenger kunnskap, men man trenger også ferdigheter. Likevel er man ikke i mål.
– Tenk deg en ungdom som skal lære seg å kjøre bil.
Han går på kjøreskole
Han får kunnskap som er viktig å kunne i trafikken.
I tillegg kjører han sammen med en kjørelærer.
Han får inn praktiske ferdigheter.
Men eleven må også
ha rett holdning
for å være trygg i trafikken.
På samme måte vil enhver utøver av et fag trenge de tre komponentene for å være kompetent. Målsettingen ved denne kursserien er å kunne gi studentene alle tre komponentene, understreker Eskeland.
Teoretisk kunnskap får studentene ved å lese tekster og høre på forelesninger. Ferdigheter får de ved å prøve kunnskapen ut i praksis, både ved studiestedet og i egen praksis hjemme. Eskeland er klar på at holdningene ikke kan pugges, men kommer til studentene gjennom måten kunnskap presenteres på, og ved demonstrasjoner. I kursene blir det derfor lagt vekt på at hver enkelt student reflekterer over egen praksis etter hver modul, og eventuelt endrer sin praksis.
1.januar 2010 trådde den nye dyrevelferdsloven i kraft. Den gir klare retningslinjer for personer med yrker der en holder eller har ansvar for dyr, men departementet har ingen konkrete planer om å kreve formell kompetanse for hold av familie- og hobbydyr. Likevel kan det komme et krav om at man gjennomgår kurs og eventuelt kan fremvise kursbevis.
Det er mer sannsynlig at det kommer en forskrift for – som det står i lovens § 6; ”de som utøver dressur- eller undervisningsvirksomhet eller annen tjenesteyting som kan medføre særskilt risiko for dyrs velferd”. Dette tolker jeg som at det kan kreves autorisasjon for atferdskonsulenter i fremtiden, sier Eskeland.
Det ble utført en spørreundersøkelse før kursstart.
Vi fikk kommentarer om at det var ønskelig med kurs på kun en art, nemlig hund.
Det kan vi ikke tilby.
I dette faget er det viktig å lære om flere arter, understreker Eskeland.
Fokuset er på hund, katt og hest, men når forskning mangler på disse artene, vil også fokuset gå til andre dyrearter.
En av årsakene er at det mangler forskning på de vanligste kjæledyrartene.
Den like viktig årsaken er at ved å lære om forskjellige arter, lærer man mer om alle dyr.
Hesten er inkludert som art i den siste kursserien.
NAS tilbyr nemlig nå en sertifiseringsordning for atferdskonsulenter på også hest.
Hesten er blitt et populært familiedyr.
Det mangler kompetanse hos noen av de nye hesteeierne.
Det forutsettes at deltakerne som skal gå atferdsserien ved NMBU kan følge undervisning på universitetsnivå, og ha minimum generell studiekompetanse.
Det vil også bli lagt vekt på grunnleggende bakgrunnskunnskap innen biologi og erfaring med trening av hund og/eller katt, forteller Eskeland.
Deltakere med bakgrunn på bachelornivå, for eksempel innen veterinærmedisin, biologi, pedagogikk eller psykologi, vil bli prioritert ved søkertall utover maksimumsgrensen.
